De, vi eller oss

Podkasten til Stavrum & Eikeland hadde besøk av NHO-sjef Ole Erik Almlid tidligere i januar i år. Og ikke uventet gikk han rett i angrep på velferdssystemet vårt. Ikke uventet Almlid, ikke i det hele tatt. Ikke nok at han mener at det private skal ta over (for det blir jo så mye bedre) Nei, det skal kuttes i inntekten også. Uføretrygdede har altfor god råd. Jaja mensan. Og ikke minst, se få disse folka ut i jobb, det er bare å tilpasse litt det så kan de nok jobbe. Eller kanskje sørge for at de ikke har penger til å klare seg. Det er nok motivasjon nok. Tror du ikke?

Kjære Almlid, mener du at syke mennesker er late? Eller snyltere? At alle kan jobbe litt? At motivasjonen til å bli frisk er sult og gjeld? Da har du ikke helt kunnskap om de som lever på uføretrygd. Alle de som lever på gradert eller full uføretrygd er unike. De har sin sykdomshistorie. Noen ganger er dette tydelig for andre å se, men i de aller fleste tilfeller så er det ikke slik. Det er mer sammensatt og usynlig for andre. Uføretrygd fås etter inntektsevne. Det vil si at en faktisk ikke kan klare å forsørge seg selv uten hjelp.

De aller fleste som er uføretrygdede ønsker å være i arbeid, de ønsker å ha en normal inntekt, et sosialt liv og bidra til samfunnet.  Uføre vil være en verdiskapning for samfunnet. Og siden du nevnte at private aktører kan spare staten for millioner av kroner, så kan jeg fortelle deg at det gjør faktisk uføretrygdede og pensjonister også. Om du ser på hva de frivillige organisasjoner gjør som staten Norge sparer vanvittig mye penger på så ville du se det. Det er besøksvenner så slipper kommunene mye på å slippe støttekontakter. Leksehjelp er frivillighet. Dette gjør at skolene slipper mye, elevene klarer seg bedre og sparer samfunnet for masse penger. Frivilligheten i Norge hadde ikke vært slik den er i dag uten stort bidrag fra uføre og andre som ikke kan jobbe i det vanlige arbeidslivet.   Før jul var det tydelig med utlevering av mat. Og den køen vil jo bli lenger om du får det som du vil. Her kan det skrives side opp og side ned om frivilligheten i Norge. Dette er en løsning som er fungerer for mange uføretrygdede fordi de kan tilpasse etter hvordan kroppen fungerer.

Du nevnte så vidt i podcasten at dette med grupperinger som rik og fattig ikke var heldig. Vi kunne ikke vært mer enig med deg i det. Men er det ikke det du gjør da? Uføre skal måles og de skal presses, men “rike” skal slippe både skatt og hvor næringslivet ikke blir hørt. Så hva er verdiskapning? Er det ikke det i alle grupperinger? Og med økt digitalisering, og slanking av en allerede slanket etat, så vil det gå utover noen. Og det er som det alltid er, de som sitter nederst ved bordet.

Private inn på markedet sier du. Vel, nå er det slik at NAV f.eks. bruker private aktører, og jeg tror neimen ikke det har spart noen kroner i kassa, tvert imot. Innpass i arbeidslivet er viktig, og vi støtter deg i det. Flere kan kanskje jobbe litt dersom ting var tilrettelagt på en bedre måte. Her må også ytelsene fra det offentlige tilpasses bedre. Det skal vel lønne seg å arbeide? Men du sa. “ytelser som stimulerer til å komme ut i jobb” og det her dere går i fella. Det vil straffe alle de som ikke kan arbeide. Og det kan da ikke være hensikten? Det var jo litt artig da å høre at dere i podcasten kommenterte at venstresiden er ute etter de rike, og at “de rike skal tas”. At 2022 er det året hvor det er splitt og hersk og at det er vi mot dere. Og når da samme podkast snakker om uføretrygdede skal “tas” og kuttes, setter oss ikke så mye inn i skattepolitikken, men arbeider med vårt.

Vi i organisasjonene OFUR er en organisasjon tjener som en kanal for informasjon om utviklingen blant uføre levevilkår og rettigheter i samfunnet. Vi bygger opp en synlig og trygg arena, hvor uføre tas på alvor og slipper å forholde seg til fordommer og negativ stigmatisering. 

FØL Norge er en organisasjon som bekjemper fattigdom i Norge. Vi får inn mange henvendelser på hvor vanskelig mange har det nå. Vi vet at uføretrygdede må søke sosiale ytelser og har bostøtte og samtidig sliter med å få endene til å møtes. De vil så gjerne arbeide, men helsa klarer det ikke. Og med en så stram økonomi, så vil kroppen aldri bli klar til det heller. Med den store psykiske påkjenningen dette er, så blir det i tillegg til den sykdommen/skaden de har.

Det er sikker ikke lett å sette seg inn i andres situasjon. Det er ikke lett å tenke seg til hvordan det er å leve under et konstant press på alle måter. Det kan jeg godt forstå, men om NHO og LO og YS og andre setter seg ned sammen med oss som kjenner til det. Så vil vi kanskje kunne finne løsninger som vil være bedre for mange flere. Så vil det kanskje ikke bli så mye DE eller Vi, men OSS.

Du må gjerne ta kontakt for en prat.